Andres avgjørelser, vår fremtid
Avfallsmengden i Norge har blitt mye større enn vi tror. Den er faktisk doblet siden 70-tallet. Vi kan ikke fortsette i samme tempo som vi gjør nå. Da vil avfallet være doblet igjen i 2030. I tillegg til dette tenker vi kanskje ikke over at når vi kaster søppel istedenfor å gi det til gjenvinning, produserer vi mer og bruker mer av naturressursene våre. Dette fører til flere farlige stoffer og drivhusgasser.
Forskere sier vi har skapt et evig miljøproblem, men om vi alle samarbeider kan vi minske dette store problemet. Om vi kildesorterer begrenser vi uttaket av naturressurser og vi bruker mindre energi. Vi sparer i tillegg mye CO2. En livsløpsanalyse for plastembalasjer i 2011 viser at vi sparer noe mellom 1,5 og 2,5kg CO2- ekvivalenter per kilo plast som gjenvinnes. Utslipp og opptak av klimagasser har ifølge statistisk sentralbyrå økt med 2,4 prosent siden 1990. Om vi kildesorterer kan vi minske prosenten isteden. Problemet er at vi sannsynligvis ikke er villig til å bruke våre skattepenger på dette. Men, tenk så mye vi hjelper verden vår om vi putter avfallet dit det skal!
Jeg kunne ønske at vår årsklasse hadde muligheter til og kildesorterer hvor enn vi går. For da kan vi ta med oss det vi lærer på skolen og bruke overalt. Om vi får brukt kildesortering overalt er muligheten for å kaste avfall ut i naturen mindre. For generasjonene etter oss vokser da opp med at vi ikke kaster søppel i naturen, men i søppelbøtter. Dette kan vi få til om alle gir litt innsats. Det hadde vært en klar investering i vår fremtid om vi hadde kildesortening på våre skoler. Vi lærer jo om kildesortering på skolen, men får ikke gjort det i praksis. Det gjør meg ekstremt frustrert. Om vi først skal gjøre noe med dette som tydelig er blitt et stort problem, burde vi fått muligheten til å gjøre noe med dette selv.
Det vi kanskje ikke tenker over, er at generasjoner etter oss ikke får oppleve den vakre naturen vi er så heldige å få oppleve nå. Dette ønsker vårt årskull og gjøre noe med, derimot er det dessverre utenfor våre hender. Forfedrene og foreldrene våre har valgt sine veier i livet. Deres avgjørelser har ført til dette store miljøproblemet. Nå er alle deres avgjørelser lagt på bordet og det er vi som må leve med dette. Er det rettferdig at vi skal sitte igjen med dette ansvaret? Hva med vår fremtid og våre barn?
-Nathalie
Kommentarer
Legg inn en kommentar