Ny hverdag

Er det bare jeg som står og koser meg i dusjen innimellom? Der det kanskje går 15 minutter hvor jeg bare står der. Eller hvis du skal hente vann. Er det bare jeg som lar vannet renne en god stund før jeg etter hvert tar glasset under vasken? Når jeg setter meg ned og tenker over dette, kommer jeg frem til hvor mye vann jeg sløser bort, hvor mye rent vann som andre kan få bruk for og hvor mye penger som går tapt. Dette har jeg bestemt meg for å gjøre noe med. Jeg lager et lite prosjekt som skal vare over en stund og jeg starter allerede 03.04.217. 

Først tenkte jeg dette kommer til å bli super enkelt, men så tenkte jeg på hvordan jeg skal få til dette. Da var det ikke fult så enkelt lenger. Etter en stund kom jeg frem til at jeg må finne på noe som minner meg på at jeg skal bruke mindre vann de første ukene. Løsningene jeg kom opp med var å henge en lapp på døra til badet hvor det står noe sånt som "Vask deg, så ut", og nede ved glassene henger jeg en lapp hvor det kan stå "det er drikkevann, det blir ikke kaldere enn det er nå". For vannet trenger ikke renne i evigheter før jeg tar glasset under, det blir faktisk ikke kaldere jo lengere det renner.  

Dette målet er utrolig viktig for meg fordi jeg vil hjelpe andre. Vi bruker alt for mye vann uten å tenke over at vi tar den muligheten bort fra andre. Dette er galt, de er akkurat som oss. Hvorfor skal ikke de også få muligheten til det samme som oss? Om jeg gjør dette prosjektet kan jeg hjelpe andre med å få rent vann. I tillegg bruker jeg mindre grunnvann, for forskere har nemlig funnet ut at fra 1960 til 2000 har grunnvannet krympet dobbelt så fort. Dette er et bevis på hvor mye vann vi bruker og det er fortsatt land som ikke har tilgang til rent vann. Da er det på tide å dusje litt kortere. Om vi bruker mindre vann hjelper vi ikke bare andre, men også miljøet. Da har planter, trær og dyr tilgang til vann og vi får en mer tropisk verden. 

Jeg kan ikke få til dette alene, men jeg kan bidra litt i hvert fall. Litt er bedre enn ingenting. Når prosjektet har blitt en vane og jeg ikke trenger lappene lenger vet jeg at jeg har klart det jeg ville oppnå med hele prosjektet. Da er jeg med å redde verden litt og ingen kan hindre meg i det. Når det har blitt en vane er jeg med å redde verden selv etter prosjektet mitt. Hvor flott er ikke det? Vil ikke du også være med å hjelpe andre og å redde verden vår?